Prinsippet om limbinding er hovedsakelig basert på teorien om molekylær diffusjon og adsorpsjon. Når molekylene på grensesnittet til limet og adherend diffunderer og trenger gjennom hverandre, kombineres de sammen av intermolekylære krefter (for eksempel hydrogenbinding og van der Waals -krefter) for å danne et sterkt binding. I tillegg mener adsorpsjonsteorien at binding genereres ved molekylær kontakt og grensesnittkrefter mellom de to materialene, og hovedkilden er intermolekylære krefter.
Prosessen med limbinding inkluderer følgende trinn: Surface Treatment: Før binding, må den bundne overflaten behandles riktig for å sikre god fukting og kontakt. Gluing: Påfør limet jevnt på overflaten av adherend. Lamination: Legg vedheendene belagt med lim sammen. Curing: Limet blir kurert av kjemisk reaksjon eller fysisk endring etter laminering for å danne en sterk binding. Faktorer som påvirker effekten av limbinding inkluderer overflatetilstanden til adherend, typen og ytelsen til limet og miljøforholdene. For eksempel kan overflatebehandling forbedre overflateenergien til adherend, og dermed øke bindingsstyrken; Mens limets type og egenskaper direkte påvirker bindingseffekten og holdbarheten.
